Stillstand eller ikke?
Nå har jeg hatt en lang periode hvor min akivitet har vært minimal. Rekonvalesenstiden
har vært krevende og lang. Men hestene gjør noe likevel, jeg er ikke alene om dem her i familien. Det kom ei veslevoksen lita jente her, og samtalen var omtrent sånn her;
"Hvorfor
rir ikke du på tur med hestene dine?!
-nei, nå er det ganske mye trafikk i vinterferien, så da er vi ikke på veien.
-ååh, men hvis du vil ha hjelp, kan jeg godt ri de på tur altså!
-vi låner ikke ut hestene våre, de er privathester alle sammen.
-åååh, privathester, ja.. hadet bra, da.
-hadet, og fortsatt god ferie" og så hoppet og spratt hun bortover
veien igjen.
Det var Tanam hun sto og så på. Han vet å vise seg fram når han har publikum, med halen som en hvit fane høyt hevet setter han fart. Han slenger
gjerne inn et par tre høylytte snøft også, bare sånn for å være sikker på at de har sett ham, de som går, sykler eller jogger forbi her. Og de er det en god del av her nå i ferien. Ingen av hestene går
inntil veien nå, for å unngå at de blir foret med alskens saker igjen.
Jeg husker når jeg selv var lita og så en araber som var så flott å se på.
Det glemmer jeg ikke. Siden den gangen har jeg vært fascinert av rasen ❤
Tanken gikk så til hva som egentlig blir gjort hver
eneste dag her. Det er faktisk ganske mye, og nei, vi er ikke ute på offentlig vei. Men stillstand på aktiviteten er det heldigvis ikke, 🤩