Skolene er inne i sin andre uke, og vanene begynner å komme på plass etter ferien.
Det har vært så godt med sommerferie i år. Så deilig å
få ha barna hjemme og rundt meg her. Vi har kanskje ikke gjort så mye annet enn å tilbringe tid sammen, men det er viktig det også.
Hestene rusler på turer og på
banen. Litt treninger har jeg vært og holdt. Det er utrolig inspirerende å se utviklingen og selvtilliten gro. Det å få føle at de kan og klarer er så vesentlig for all læring. Enten det er på skole eller på
ridebanen. Eller helt andre ting.
Så til et annet tema, men med samme innhold. Hvordan tror staten den påvirker folk og deres selvtillit når det å føle seg utsortert,
og ikke bryet verd å få frisk igjen er essensen? I disse valgtider er det med en flau smak i munnen jeg hører partilederdebatter og alle løftene deres.
Og hvor flinke
de er til å finne unnskyldninger, og forsikringer om at "dette er da et unikt tilfelle, sånn er det ikke ellers!" ja, og pakket inn med så mye ord at som lytter har du glemt hva de sa først på setningen sin. Henger de med
selv tro? Tåkeprat har jeg aldri likt, jeg som er fra Fredrikstad. Si hva du mener, eller hold kjeft! Og det er da merkelig at syke, eldre og barn er de som alltid blir taperne og dratt frem i hver eneste valgkamp som fanesaker? Om de hadde holdt det
som var sagt ved forrige valg, og det gjelder alle partiene i både storting og regjering, så ville situasjonen være noe ganske annet enn det vi ser og møter i det daglige. På nytt igjen er det å fremheve egen fortreffelighet
det som står i sentrum. Og DA er gamle, syke og barn populære igjen.. Dra dem frem og fortell hvor flink du er, for da blir alt bra... Gi hver eneste politiker vakt på sykehjemmet minst fire helger i året, la dem
se hvordan det er der, og hva de ansatte der har å gjøre. OG hvordan sparingen slår ut. Menneskeverd er ikke som det engang var. Jeg er full av beundring for dem som jobber under så vanskelige vilkår innen offentlig helsevesen,
det er ikke der det sitter. Bevilgende myndighet har ansvaret.
Det at jeg blir så kritisk til politikere henger kanskje sammen med at deres pensjon som politikere valgt inn på storting har
gjort noen merkelige hopp, ikke nedover, men oppover. Kunne det være en ide med lønn etter gjennomført valgløfter eller ikke, ikkeno gjennomført, ikkeno pengær. Samtidig prater de som de har svart belte i tåkeprat
om alt de har gjort, og hvor mye bedre alt blir om vi bare gjør vår borgerplikt og stemmer dem fram på nytt.
I Fredrikstad sier vi om politikere og deres prat at: "det er som når
katta skiter, det sprakær fært, men blir baræ små hævvær" 😉