Dagbok 2019

Vinter

Det gikk fort fra sommer til vinter her. Synes vi såvidt hadde rukket å få høstet alt graset og etter kort tid kom igrunn vinteren i løpet av siste uke i september. Siden har temperatur og føre svinget opp og ned som en jojo. Det har ikke vært så mye bløtt forsåvidt, men vekslet med barfrost, kuldeperiode, snøfall, mildvær og is. Så har vi fått en ny runde med samme rekkefølge. Jeg har båret ut og strødd opp endel sand her.

Obanos og jeg har vært med på klubbtreninger i høst, og det har vært hyggelig og lærerikt. Det jeg sliter aller mest med er å bli sett, da faller alt fra hverandre. Heldigvis kjenner Louise meg og vet det er et problem, så da er det så mye lettere å ikke ta notis av de som kommer for å se på også.

Jeg har tenkt til å fortsette å være med på klubbtreningene. Det er enkelt  reise med Obanos. Jeg laster opp alene, saler opp i hengeren, laster ut og inn alene der nede også. Veldig greit med snill hingst. Han må få lov å presentere seg, så det høres når vi kommer frem og har gått ut av hengeren. 🙂 

Kurs på Johannesberg slott

Det har vært en stund siden jeg har fått vært på oppdateringskurs med Integrerad ridkonst. Nå var det på tide med en påfylling og fornyelse.

Når flere samles på på kurs så får vi jo et kollegialt bånd som gir oss en felles plattform med felles grunntanke om ridning. Det er godt å ha meningsutvekslinger og selv om vi har en felles plattform er vinkling og flere øyne på samme sak viktig for egen utvikling.

Jeg lånte hest der, da henger i 1100 km en vei blir for langt og for lenge. Det ville vært for stor påkjenning for egen hest og meg også for så kort tid. Men det er alltid best å ha med seg sin egen hest man kjenner godt, og hvor man slipper å bruke tid til å "rydde opp." Hesten var en fin og snill barokkpinto, og vi fant fort ut av ting så fokuset for min del kunne ligge på læring og oppdatering.

Første dag av oppdateringen var det satt opp kurs med hestefysioterapeut Helen Stridbeck hvor hun holdt foredrag og demonstrasjon om Equine Kinesiology Taping. Vi fikk teste og prøve det ut under hennes vaktsomme øyne, noe som var kjempemessigt. Det var veldig lærerikt og utrolig spennende tema. Skadeproblematikk og hvor vi best ser effekt og hva hun oppfattet som beste innsats for hestens helse sto i fokus. Det blir taping av egne hester her nå, skal bli så interressant å se effekten her. Om dere kjører forbi og ser rød, blå, rosa og diverse fartstriper dekorert rundt på hestene her, så vet dere hva det er 😉

Det vi gjør skal være hestemessig bra. Og samarbeidet vårt med hesten må stå sentralt. Hva kan vi som hesteeiere og ryttere gjøre for at vår hest skal kunne få et langt og godt liv? Hvordan legger vi opp treningen av oss selv og hesten for å unngå skader og slitasjer? Hva vil bygge inn løftet i steget og hva gir fraspark og skyv? Hvor og når skal vi gjøre de ulike øvelser og hvor lenge skal en arbeidsøkt vare? Hvor har hesten sin svake og sterke side? Hva kan vi som rytter gjøre for at det bygger opp hesten og ikke bryter ned hesten?

Om vi fikk svar på alt vi lurer på i løpet av tre dager? Nei, det gjorde vi ikke. Det er en livslære å jobbe med og rundt hester og mennesker. Ny kunnskap eller repetisjon av gammel kunnskap vil alltid føre med seg at man ser en ny sving av et helt nytt kontinent av nye muligheter til ny læring. Vi må være ydmyke nok til å innse at svaret på alt vi lurer på kanskje vil forbli ubesvart. Men vi kan i det minste gjøre et forsøk på å forbedre egen kunnskap. Og det tenker jeg å fortsette med en god stund til. 

🙂🙂🙂

Kuldeperiode igjen.

April var uvanlig mild og fin, snøen forsvant i rekordfart her. Vi overlevde påske og turistinvasjon også 🙂

Med 1 mai kom vinteren tilbake, og siden har det vært kaldt med mye snø og kuldegrader. Noen av plantene våre her av staudene har ikke klart kuldegradene. Det har allikevel krøpet frem gress, bjørkeblader og heggblader her. Og brennesle er høstingsklar til den aller første sankingen. Den er det lite som tar knekken på. Og siden den er noe av det jeg bruker å sanke aller mest for å bruke både ute i stallen og til oss inne i huset setter jeg pris på den og lar det "ugresset" få komme frem.

Hestene som hadde lange utedager nesten hele april ble veldig bestemt på å få være mer inne igjen, og dekkena ble hentet frem på nytt. Sommerpels og snø var kaldt meldte de tydelig ifra om. Her hos oss prøver jeg så godt det lar seg gjøre  følge med på hva hver hest selv vil når det gjelder utetid og dekken. Jeg må bestemme en del da. Helt fritt går det ikke an å få gjennomført det. Da har jeg et par hester som aldri ville gått ut mer enn to tre minutter av gangen før de ville inn igjen, og ut for å se om  været ble bedre to minutter etter der igjen. 

Jeg har tenkt tanken om utegang og strimmelport der flere enn en gang, kan hende de får det også 🙂

Ridemessig og utdanningsmessig jobber vi på videre. Det er så spennende å få ha hestene og elever over lengre tid.

Kuldeperiode.

Vi har hatt og har en skikkelig kuldeperiode her nå. Vi har hester ut og inn, bærer vann og for ute og inne. Unghestene er sprettlopper i kulda.

Mon Ami blir 31 år i år. Vi er takknemlige for at hun er i fin form. Det er ingen selvfølge, og det krever tilrettelegging og god oppfølging. Elin og Obanos er 21 år nå. Så med tre veteraner på gården er effektivt vanninntak og påpassing av dette i fokus. 🙂

Ridebanen fungerer helt supert nå, er så glad for det. Det merkes at dagene er blitt lengre allerede ute, vi rekker mer på ettermiddagene igjen :)

Kuldeperiode.

Vi har hatt og har en skikkelig kuldeperiode her nå. Vi har hester ut og inn, bærer vann og for ute og inne. Unghestene er sprettlopper i kulda.

Mon Ami blir 31 år i år. Vi er takknemlige for at hun er i fin form. Det er ingen selvfølge, og det krever tilrettelegging og god oppfølging. Elin og Obanos er 21 år nå. Så med tre veteraner på gården er effektivt vanninntak og påpassing av dette i fokus. 🙂

Ridebanen fungerer helt supert nå, er så glad for det. Det merkes at dagene er blitt lengre allerede ute, vi rekker mer på ettermiddagene igjen :)